Odelsgutt møter Markens grøde

100 år etter at Knut Hamsun ga ut «Markens Grøde», har Kristian Støvind laget en koreografi basert på romanen. «A man outstanding in his field» ble vist ved Den Norske Opera & Ballett 21. og 22. november. (Foto: Operaen)

Forestilling:
A FARMER IS A MAN OUTSTANDING IN HIS FIELD

Den Norske Opera & Ballett 21.11.2017
«A farmer is a man outstanding in his field» var opprinnelig Kristian Støvinds masterprosjekt da han fullførte sin Master i Koreografi ved Kunsthøgskolen i Oslo våren 2017. Denne uken ble forestillingen vist ved Den Norske Opera & Ballett.

Publikum trer varsomt og forventningfullt inn i et omrokkert scenerom. Amfiet, der publikum vanligvis sitter er dekket av hvitt stoff, hvor en hvitkledd skikkelse ligger lettere henslengt over et par stolrader. Fra taket slynges et hvitt stoff ned på scenegulvet og på hver side er det satt opp stoler hvor vi forsiktig benker oss ned.

Akkompagnert av Leif Halvorsens originale filmmusikk komponert for stumfilmen «Markens Grøde» i 1921, spilles en film av på de store lerretene. Mange måneders timelapse-fotografering har fanget en uendelighet av øyeblikk utover jordene på gården Støvind.

Filmen raser over lerretet, dag, natt, sol, måne, vær og natur i ulike former skaper en fascinerende visuell ramme og fremdrift, og underbygger det faktum at temporalitet, tiden som evig kontinuum, er en sentral del av forestillingens tematikk. Naturens tid, årstidene, nærheten til jord, vann, skog og avling møter gradvis tilskueren gjennom film, foto, musikk, lyd og bevegelser.

Mens «the farmer» ligger utslitt på sitt «field», trer hun fram.

Etter hvert trer «the farmer» frem, og tar til med sitt repeterende, insisterende og introverte slit. Åpningssoloen er en imponerende fysisk prestasjon som ender i utmattelse. Og mens «the farmer» ligger utslitt på sitt «field», trer hun fram fra under ham: Inger, Isak Sellanraas kone. Det utvikler seg til en fascinerende duett med en danser under stoffet og en danser over, i kombinasjon med de ulike filmene og landskapsbildene som fortsetter å vandre over danserne.

På de mange ulike lerretene skapes en dans i et bevegelsesspråk som drar tilskueren ut i naturen. Bildene viser konkret natur, planter, vekst, avling, men i kombinasjon med dansen skapes assosiasjoner til bølgende hav, stormende snø og svaiende skog. Det er ikke enkeltindividenes danseriske bevegelser som står i fokus, men forholdet mellom dem, avhengigheten, støtten de gir hverandre der de gradvis kjemper seg opp i stående.

Julie Mjøen, som Inger, beveger seg som flytende vann i en stille bekk, smyger, ruller, løfter, støtter og strever med intensitet og hensikt.

Danserne er kledd sekkeaktige, gammeldagse arbeidsklær, som gir direkte assosiasjoner til litt dårlig stilte bønder, de er Inger og Isak, som gjennom krevende arbeid i pakt med naturen kommer seg videre. Gradvis, gjennom en blanding av improviserte og mer koreograferte duetter, bygger de seg selv, gården og jorda opp og frem.

Det harde arbeidet uttrykkes gjennom imponerende danseriske prestasjoner. Julie Mjøen, som Inger, beveger seg som flytende vann i en stille bekk, smyger, ruller, løfter, støtter og strever med intensitet og hensikt. Karakteren har tydelig fremdrift, ambisjon, men også støtte, hengivenhet, vekt og motstand. På en sjeldent god måte kombinerer hun en tilsynelatende total bevegelsesfrihet med danseteknisk stålkontroll.

Kristian Støvind, som Isak, fortsetter å utforske det repeterende, insisterende nesten maskinaktige bevegelsesspråket han startet med i åpningssoloen. Dansen er tidvis dynamisk uforutsigbart, noe som gjør repetisjonene interessante. Gjennom å holde fast på det intrikate, slitsomme og repeterende bevegelsesspråket får han frem Isaks stillstand. Mens Inger, gården og samfunnet utvikler seg og gjennomgår endring, insisterer Isak på å holde fast på det han kjenner og blir stående i sitt krevende, repeterende og innarbeidete mønster.

Gradvis, gjennom en blanding av improviserte og mer koreograferte duetter, bygger Isak og Inger seg selv, gården og jorda opp og frem. (Foto: Operaen).

Den utvikling og endring som «the farmer» og hans kone gjennomgår, illustreres også scenografisk. Lerretet heves gradvis, og går fra å være gulv til tak, jord til himmel. nedtrykket til opphøyet. Tilværelsens materielle standardheving illustreres gjennom bilder projisert på lerretet, og mot slutten blir publikum bedt om å forflytte seg, vandre under enga, som nå henger høyt over hodene våre. Gjennom forflyttingen oppleves handlingen fra et nytt perspektiv.

Parallelt med at publikums perspektiv justeres, endres også utøverne. En vakker skyggedans preget av forflytning og forlengelse ender med at Inger river ned det overhengende lerretet. Enga, gården, jorda er plutselig i bakgrunnen, som et ordinært sceneteppe.

Amfiet er ikke lenger bondens jorde, men en fullsatt teatersal hvor hun blir løftet, støttet og snudd rundt av Isak.

Og dermed blir alt snudd. Publikum er «backstage». Inger, med herskapelig kjole og kultiverte bevegelser, blir vist frem for en fullsatt sal. Amfiet er ikke lenger bondens jorde, men en fullsatt teatersal hvor hun blir løftet, støttet og snudd rundt av Isak. Bonden har kledd av seg sitt sekkeaktige arbeidstøy og står der i tettsittende hvit T-skjorte og tights. Opp mot Ingers herskapelige finkjole kan Isaks antrekk leses både som undertøy og ballettkostyme, bondens stillongs eller prinsens trikot?

Og dansen  endrer uttrykk til en mer klassisk pas de deux,  hvor mannen har som hovedoppgave å vise frem  ballerinaen. Det ender med at de to ballettdanserne tar imot applaus fra det fiktive publikumet, mens tilskuerne observerer det hele fra scenevingene.

Alvhild Dvergsdal skriver i Klassekampen (22.11.2017) om Markens Grøde at: romanen handler om å slå røtter, og ble til i en tid mens forfatteren var på flyttefot i hodet. Odelsgutten Kristian Støvind nærmer seg pensjonsalder som ballettdanser, så det er fristende å trekke en sammenlikning og tolke «A farmer is a man outstanding in his field» også som et prosjekt skapt i en tid hvor danseren og koreografen selv er på flyttefot i hodet?

Isak og Inger, Knut og Marie, Kristian og Julie vandrer inn og ut av hverandres verdener.

Kristian Støvind har videreutviklet prosjektet etter vårens eksamensvisninger, og det fremstår i denne versjonen som en mer helhetlig og gjennomarbeidet forestilling, hvor musikk, lyd, lys, film, foto, kostyme og scenografi støtter bevegelsesspråket og fremdriften på en god måte.  Det er konkret og abstrakt, det er åpent og tidvis lukket, det er enkelt og avansert. Som tilskuer opplever jeg en viss kompleksitet i narrativet som åpner for ulike tolkninger hvor assosiasjoner og refleksjoner konsentreres rundt tre ulike par: Isak og Inger, Knut og Marie, Kristian og Julie som vandrer inn og ut av hverandres verdener.

Over lerretet flimrer bilder fra åkeren på gården Støvind der koreograf og danser Kristian Støvind bor. (Foto: Operaen).

Å skape en samtidsdansduett med utgangspunkt i Hamsuns jordbruksepos er et vågalt kunststykke, som fort kunne blitt en overtydelig, illustrerende bevegelsesfortelling. Det ble det heldigvis ikke. Vekslingen mellom den illustrerende dansen som gir direkte assosiasjoner til Knut Hamsuns fortelling og det improviserte bevegelsesmaterialet, som drar tilskueren inn i et medrivende fysisk uttrykk er vellykket og fascinerende.

Du kan se en smakebit av forestillingen her, og håpe den kommer på turné til der du befinner deg:

Jeg vil for øvrig gjøre oppmerksom på at jeg har vært studieprogramansvarlig og lærer til Julie Mjøen da hun var student ved ballettutdanningen på KHiO og at Kristian Støvind er en venn av meg.

 

A FARMER IS A MAN OUTSTANDING IN HIS FIELD

Koreografi og dans: Kristian Støvind

Medskapende danser: Julie Mjøen

Musikk: Leif Halvorsen: Markens Grøde, filmmusikk 1921

Lyddesign: Charles Rinaudo

Scenografi / videodesign: Kyrre Heldal Karlsen

Kostyme: Signe Vasshus

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *